Oversettelse - Veien fra fremmedspråk til morsmål

Hei igjen!

På skolen i forrige uke var vi i forbindelse med norskfaget på foredrag med Silje Beite Løken. Hun jobber med å oversette tekster fra engelsk, islandsk, dansk og svensk. Foredraget hun holdt handlet i hovedsak om utfordringene hun møter i jobben som oversetter. Kanskje ikke det mest interessante temaet en kan ha foredrag om tenker kanskje du nå? Jeg skal ærlig innrømme at det også var min første tanke, men foredragsholder Silje motbeviste meg på en strålende måte. Hun fortalte om temaet med engasjement, og en kunne virkelig se at dette er en dame som brenner for det hun driver med.

Oppgaven vi fikk nå i forbindelse med dette besøket går ut på å reflektere litt over hvilke utfordringer vi står ovenfor når det kommer til dette med oversettelse, og gjerne fortelle litt om egne erfaringer.

I dagens samfunn er det umulig å ikke komme over oversettelse. Om det er en oversatt tekst du leser, undertekst til en film/serie du ser på tv, reklame osv. Oversettelse er over alt. Vi oversetter utrolig mye selv også. Gjerne uten å tenke over det. Den gjennomsnittlige nordmann har etterhvert  blitt så god i engelsk at om en hører en engelsk setning blir den i hjernen oversatt til norsk uten at vi en gang tenker over det. Det kan være noe du leser, eller noe du hører. Det skal svært mye til for å gå gjennom en dag her i Norge uten å komme over det engelske språk. Men hvor korrekt er egentlig disse oversettelsene vi kommer over? Eller finnes det noe korrekt i det hele tatt? Etter foredraget med Silje er jeg jammen meg ikke sikker.

Ord for ord er ikke det så veldig vanskelig å oversette til morsmålet sitt dersom du kan språket du oversetter fra, men det er ikke der problemet ligger. Det å oversette er så mye mer enn bare ord for ord. En som oversetter en bok fra engelsk til norsk må ikke bare finne den engelske utgaven av ordene i boken, men meningen og selve essensen i teksten må også komme fram. Å opprettholde stemningen i teksten kan være en nærmest umulig oppgave.
Idiomer og slang er kanskje de største problemene en oversetter kommer over. Det er ikke alltid et engelsk idiom finnes på norsk, så hva skal en gjøre når det ikke er noe å oversette direkte til? For ikke å snakke om slang. Slang er så utrolig forskjellig fra sted til sted. Ikke bare fra et land til et annet, men også fra sted til sted innad i landene. Ord som bekkalokk, boss, tjommi, og jumper er slang som kommer fra Bergen, og blir omtrent ikke brukt andre steder i Norge. I Oslo har de helt annen slang. Samme med Trondheim. Og Kristiansand. Og Molde. Jo, kort og godt alle plasser har sin egen slang, og sine egne uttrykk som er med på å skape en tilhørighet til stedet. Så hvordan skal en oversetter angripe det med slang? Hva er korrekt oversettelse av slang? Jeg mener det ikke finnes en korrekt oversettelse når det kommer til dette. Foredragsholder Silje fortalte at dersom en oversetter møtte på slang ville han/hun som oftest oversette til den østlandske slangen av ordet. Dersom det er et slikt ord. Det er jo aldri en garanti.

Dette er kompliserte saker, og det skal mye trening til før en virkelig kan mestre kunsten å oversette. Jeg respekterer i aller høyeste grad arbeidet Silje Beite Løken gjør, og jeg kommer uten tvil til å dra lære av foredraget i framtiden.

Vi snakkes bloggen!