For en liten stund siden gav Åshild, læreren min, meg en oppgave. Oppgaven gikk ut på å lese en kronikk i Aftenposten for så å reflektere over innholdet. Kronikken har, i likhet med blogginnlegget mitt, tittelen "Den profesjonelle elev". Kronikken er skrevet av lederen for elevorganisasjonen Axel Fjeldavli, og du kan finne den ved å klikke på linken her
Kort fortalt handler teksten om elever, og deres ansvar for egen læring. Det har alltid vært lærerens ansvar for at det norske skolesystemet ikke har fungert optimalt. En av de første tingene som blir sagt i kronikken er "Selv ikke den beste lærer kan lære en fisk å klatre i trær". Dette er selvsagt en overdrivelse av situasjonen lærerne står ovenfor, men når alt kommer til alt er det hver enkelt elev sin oppgave å holde seg profesjonell når det kommer til egen læring. Læreren kan ikke bare putte all informasjonen inn i hodet på eleven.
Jeg må si meg svært enig i innholdet i denne kronikken, og jeg forstår godt at mange lærere føler seg urettferdig behandlet når de konstant får pepper for noe de, i mange tilfeller, ikke kan gjøre noe med. Men ikke misforstå meg, det er ikke bare eleven som har ansvar for å lære selv. Det finnes en gylden middelvei. Problemet er bare å finne den. Læreren må bli sett på som en støttespiller. En ressurs for å oppnå målet med å gå på skolen. Det å lære. Det er jo derfor vi er her. En ting jeg likte spesielt godt med denne kronikken var der det stod om at skolen i Norge i dag ikke først og fremst handler om å lære, men om å kjenne en tilhørighet til skolen du går på. Dette vil jeg i svært mange tilfeller påstå er sant, og det må vi virkelig få en slutt på. Vi er på skolen for å lære.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar